I forbindelse med to av våre største dramasatsninger i høst - Limbo og Maskeblomstfamilien - er det på tide å ta opp et element som jevnt over er for dårlig i norsk film - nemlig filmplakater. Disse to kvalitetsfilmene utmerker seg med plakter som er stygge rent estetisk og som ikke gir et riktig inntrykk av filmene de representerer. Limbo lider av en sykdom som er svært utbredt, nemlig en trang etter å klippe inn ansiktene til alle hovedpersonene sammen på en bakgrunn som ikke hører til. Man finner et ålreit bilde fra filmen og limer inn ansiktene. Limbo har klart kunststykket å forverre denne gørrkjedelige malen, ved å bruke enorme palmestenger som skille mellom karakterene – det ser rett og slett horribelt ut! En dag jeg var på kino sto jeg på lang avstand å betraktet plakatene på veggen, jeg bet meg merke i en plakat som jeg lurte på om var en ny dårlig amerikansk fantasy-film inspirert av Harry Potter. Jeg gikk nærmere og det viste seg å være plakaten til Maskeblomstfamilien. Ser ikke ikke like mye ut som fantasy på nært hold, men den ser allikevel stygg og billig ut - og veldig 90-talls! Nå har jeg ikke sett filmen, så det kan jo hende at plakaten uttrykker noe av stemningen i filmen, men hvis det stemmer så må jeg si at jeg ikke har veldig stor tro på denne.
Jeg tror dog at Maskeblomstfamilien er en veldig bra film og av erfaring har jeg lært at plakaten ikke nødvendigvis gjenspeiler innholdet. Jeg husker også med skrekk og gru plakatene til mine to norske favorittfilmer fra 2009 – Yatzy og Vegas! De var grufulle og ga helt feil inntrykk av filmene. Vegas så ut som en hipp ungdomsfilm i tråd med forferdelige Switch, mens Yatzy så ut som en tv-serie for ungdom som skulle gå etter Midt i smørøyet på NRK.
De nevnte plakatblunderne er ikke noen enkelttilfeller, jevnt over er norske plakter veldig kjedelige og består for det meste av å vise frem ansiktene til hovedkarakterene klippet og konstruert sammen fra forskjellige orginalbilder. Det er sjelden en oppskrift for å lage en fin og orginal plakat. En plakat skal kunne klare å fortelle oss noe om handlingen i filmen og ikke minst gi et inntrykk av filmens stemning. Fokus på små elementer av den store helheten og originalitet er noe som appelerer til meg. Heldigvis har vi også en del unntak i norsk film; her er min topp ti-liste over norske plakater:
1.Engelen
2.Den brysomme mannen
3. Budbringeren
4. Salmer fra kjøkkenet
5. Motforestilling
6. Jakten
7. Norske byggeklosser
8.Reprise
9. Rovdyr
10. Fatso
Filmplakatene til Maskeblomstafmilien og Limbo likner gamle 80-tallsfilmer (spesielt Limbo). Får av og til Steven Seagal-vibber av Maskeblomstfamilien.
SvarSlettDen desidert beste norske filmplakaten jeg har sett til nå er Nokas. Minimalistisk design og man får med en gang følelsen av hva filmen ønsker å vise oss.
Håper den blir tilgjengelig uten premieredatoene, for dette kunne jeg tenkt meg å hatt på veggen her hjemme.
Feil link i kommentaren ovenfor. Her er den rette!
SvarSlettHelt enig i at Nokas har en strålende plakat! (glemte den vel litt i vurderingen her og...) Hemmeligheten bak gode plakater er ofte minimalisme! Plakater som gjør en litt nysgjerrig.
SvarSlett